Ludo regler: sekser, tårn, frifelt og veien til mål

Brettet, brikkene og oppsettet

Ludo brettspill regler starter med utstyret: et korsformet brett, én terning og fire brikker i hver av de fire fargene rød, gul, grønn og blå. Det er plass til 2–4 spillere, og hver spiller velger sin farge. Før spillet begynner, står alle de fire brikkene i startbåsen i spillerens hjørne.

Så er det veien rundt brettet. Brikkene beveger seg med klokken, rundt hele brettet, før de går inn på sin egen fargede målstrekning. Derfra går veien mot målet i midten.

Hvem begynner? Etter vanlige norske ludo regler starter rød, og deretter følger gul, grønn og blå. Mange lar heller den som slår høyest med terningen, begynne. Turen går med klokken rundt bordet.

Et parti tar gjerne en halvtime til en time.

Ut fra start: derfor må du slå en sekser

En sekser er nøkkelen til å komme i gang i ludo. Brikken din kan nemlig bare komme ut av startbåsen når du slår seks på terningen. Da setter du den på startfeltet, altså feltet rett utenfor din egen bås. Det er forskjell på å sette en brikke ut og å flytte en som allerede er på brettet.

Men først må du få den sekseren. Har du ingen brikker ute, får du opptil tre kast i samme tur for å prøve. Slår du ikke seks på noen av de tre kastene, går turen videre. Du får altså flere forsøk, men du kan ikke fortsette å kaste til sekseren dukker opp.

Når du slår en sekser, får du et nytt kast etter at du har flyttet. Og har du allerede en brikke i spill, gir sekseren deg som regel et valg: sette en ny brikke ut på startfeltet, eller flytte en brikke som er ute, seks felt. Slik er det i de fleste regelsett.

Hvordan spille ludo? I starten er det enkelt: Først handler det om å slå en sekser.

Slik flytter du brikkene

Når du skal flytte, flytter du én brikke like mange felt som terningen viser. Du kan ikke dele kastet mellom to brikker, selv om du har flere ute. Viser terningen for eksempel fire, skal én brikke flyttes fire felt, ikke to brikker to felt hver. Har du flere brikker ute, velger du selv hvilken du vil flytte, så lenge trekket er lovlig.

1. Kast terningen.
2. Har du ingen brikker ute, trenger du en sekser. Du har tre forsøk.
3. Flytt én brikke like mange felt som terningen viser.
4. Lander du på en motstanders brikke, går den tilbake til båsen sin.
5. Slo du en sekser, kaster du igjen.

Så er det tellingen: Du begynner på feltet foran brikken. Feltet brikken allerede står på, skal ikke telles med. Det neste feltet er altså én, og derfra teller du videre til du har kommet like mange felt som terningen viser.

Kan du flytte, må du flytte. Du kan ikke stå over bare fordi du heller vil la brikkene stå. Men et tårn kan ikke passeres. Står det et tårn i veien, må du velge en annen brikke hvis den har et lovlig trekk. Har du ingen lovlige trekk, går turen videre.

Slå ut motstandere og bygg tårn

Det er noe ganske direkte ved å slå ut en motstander: Lander brikken din nøyaktig på feltet der motstanderens brikke står, må den brikken tilbake til båsen sin. Og da holder det ikke bare å flytte ut igjen på neste tur. Den må få en ny sekser for å komme ut.

Jeg synes dette spillet er lettest å forstå, nettopp fordi det er så tydelig hva som skjer når brikkene møtes. Men så kommer tårnene, og der er det greit å være enige om reglene.

Lander du på et felt der du allerede har en egen brikke, danner de to et tårn. Det tårnet kan ikke slås ut, og motspillernes brikker kan heller ikke passere det. Du kan flytte tårnet videre samlet, men en vanlig variant er å flytte brikkene én og én i stedet.

Et tårn rett foran en motstanders målstrekning kan altså stenge veien i flere runder. Det er akkurat den sperringen mange familier velger bort. De avtaler at tårn er trygge, men ikke sperrer for andre. Jeg ville avklart det før dere begynner, så dere slipper å diskutere hva et tårn egentlig får lov til når det først står der.

Frifelt og andre vanlige husregler

Frifelt er en av husreglene som fort kan skape diskusjon. Etter de vanlige norske reglene er feltet rett utenfor hver startbås et frifelt. Det gjelder brikker i alle farger, ikke bare brikker som har samme farge som startbåsen. Står en brikke der, kan den altså ikke slås ut.

Den fargede målstrekningen er også trygg, men av en annen grunn: dit kommer bare dine egne brikker. Det er derfor ikke noe spørsmål om å bli slått ut av en motspiller der.

Så finnes den vanlige varianten uten frifelt, der alle felt kan brukes til å slå ut. Seksere er et annet punkt der husreglene varierer. Mange setter grensen ved tre seksere på rad. Da stopper turen. I noen familier går også den sist flyttede brikken hjem.

Røros-regler er en kjent norsk variant med flere ekstrakast, blant annet når du slår ut en motspiller.

Siste strekk: nøyaktig kast inn i mål

Når brikken har gått rundt hele brettet, svinger den inn på sin egen fargede målstrekning. Da er den trygg, for ingen andre kan komme inn på denne strekningen. Men det er fortsatt ett krav igjen: Kastet må være nøyaktig riktig for at brikken skal komme i mål.

Står den tre felt fra mål, trenger du altså en treer. Slår du en femmer, kan du ikke flytte akkurat den brikken med det kastet. Det er ikke nok at kastet gir flere felt enn du trenger. Her må antallet stemme med avstanden som er igjen.

Så finnes det en vanlig variant der de overskytende feltene brukes på en annen måte. Brikken går først fram til mål og deretter tilbake de feltene som er til overs. Med tre felt igjen og en femmer går den dermed tre felt fram og to tilbake.

Mens du venter på det riktige kastet, kan du flytte andre brikker. Den trygge brikken på målstrekningen kan vente.

Hvem vinner ludo?

I ludo er det den som først får alle fire brikkene sine i mål, som vinner. Det er altså ikke nok å få én brikke fram; alle fire må være i mål før seieren er klar. Men betyr det at spillet er over for alle? Det kommer an på hva dere har avtalt. Vil dere ha en andreplass og en tredjeplass, spiller resten videre helt til bare én spiller har brikker igjen. Noen familier stopper heller så snart den første spilleren er ferdig. Avtal dette før dere starter, så er det klart hvordan dere avslutter. Og hvem som vinner, handler ikke bare om terningen. Flaks betyr mye, men valget av hvilken brikke du flytter, avgjør ofte partiet.

Vanlige familiekrangler – og hvordan reglene avgjør dem

«Må jeg slå ut når jeg kan?» Det er en sånn regelprat som fort blir en familiekrangel. Men nei, du må ikke slå ut. Du velger selv hvilken brikke du flytter, så lenge trekket er lovlig. At du kan slå ut, betyr altså ikke at du er nødt.

Og så kommer gjerne spørsmålet om frifeltet. «Kan jeg slå ut en brikke som står der?» Nei, etter de vanlige reglene er brikken trygg på frifeltet. Der hjelper det ikke å mene at den burde kunne slås ut.

Sekseren kan også skape diskusjon. Har du slått sekser og brukt den til å sette ut en brikke, får du likevel kaste igjen. Sekseren gir alltid et nytt kast.

Faller terningen på gulvet, er en vanlig husregel å kaste på nytt. Og et tårn? Det kan du ikke hoppe over etter hovedregelen.

Det enkleste er å skrive ned husreglene dere velger. Særlig gulvkastet er greit å avklare, men få gjerne resten med også. Da slipper dere å ta den samme diskusjonen neste gang.

Vanlige nybegynnerfeil

Det er noen vanlige nybegynnerfeil det er greit å være oppmerksom på. Først er det tellingen: Feltet brikken allerede står på, skal ikke telles som første steg. Så er det sekseren, som gir et ekstra kast. Det er lett å glemme det og la turen gå videre.

Et kast skal heller ikke deles mellom to brikker. Du kan ikke bruke litt av kastet på den ene og resten på den andre. Og står det et tårn som skal stenge veien, kan du ikke bare passere det. Ved mål gjelder det også å følge med: Et for høyt kast betyr ikke at brikken går inn.

Liker dere kortspill også, finner du vriompeis regler, rummy regler og gin rummy i oversikten over kortspill regler. Ser du en regel som ikke stemmer, kan du melde fra via siden for rettelser.